Anastasia Makarova

Russian purely aspectual prefixes: Not so empty after all?

Abstract Nearly two thousand perfective verbs in Russian are formed via the addition of so-called “empty prefixes” (čistovidovye pristavki) to imperfective base verbs. The traditional assumption that prefixes are semantically “empty” when used to form aspectual pairs is problematic because the same prefixes are clearly “non-empty” when combined with other base verbs. Though some scholars have suspected that the prefixes are not empty but instead have meanings that overlap with the meanings of the base verbs, proof of this hypothesis has eluded researchers. With the advent of corpora and electronic resources it is possible to explore this question on the basis of large quantities of data. This article presents a new methodology, called “radial category profiling”, in which the semantic network of a prefix is established on the basis of its “non-empty” uses and then compared, node by node, with the semantic network of base verbs that use the same prefix as an “empty” perfectivizing morpheme. This methodology facilitates a comprehensive analysis of ten prefixes, comparing their meanings in “non-empty” and “empty” uses and showing precisely how in the latter case overlap produces the illusion of emptiness. We are able to fully specify the semantic network of each prefix, and discover that for some prefixes there is overlap throughout the network, while for others overlap is restricted to a contiguous subsection of the network. We investigate the dynamic interactions among prefixes, and identify what meanings are incompatible with the “purely aspectual” function of the so-called “empty” prefixes. The results of our analyses, including complete lists of verbs, are publicly available at: http://emptyprefixes.uit.no/ and http://emptyprefixes.uit.no/methodology_eng.htm.

Why по слушать, but у слышать?

This article provides a preliminary analysis of aspectual prefixation of Russian perception verbs. It is argued that the choice of prefix is not arbitrary, but depends on the meaning of the verb stem.

Oversettelse – det umuliges kunst?

“Gar det an a leve av a oversette mellom norsk og russisk?”, ble en erfaren oversetter spurt. “Det vet jeg ikke”, lod svaret, “men jeg vet at det gar an a do av det.” A oversette er ikke lett, og den perfekte oversettelse finnes ikke, i hvert fall ikke hvis vi med en perfekt oversettelse mener en som overforer alt innholdet i en tekst – verken mer eller mindre – fra et sprak til et annet. Vi har kalt dette kapitlet “det umuliges kunst”, fordi oversettelse etter vart syn bade er umulig og en kunst. “Umulig” fordi den perfekte oversettelse representerer et uoppnaelig mal, og “kunst” fordi det aldri finnes ett riktig svar som du kan sette to streker under. I stedet er du nodt til a vurdere ulike losninger opp mot hverandre. Det er en kunst, og det kreves lang erfaring for a bygge opp en fingerspissfolelse for hva som er gode oversettelse. Men ikke gi opp! Selv om oversettelse er alt annet enn lett, er det likevel mulig a mestre de grunnprinsippene. Det finnes mange ferdigheter du kan tilegne deg gjennom malrettet arbeid, og denne boken er ment som hjelp i denne utfordrende prosessen. Laerer du deg det grunnleggende, vil du etter hvert kjenne mestringsfolelsen komme. Klikk pa lenken nedenfor for a laere mer! Hvordan bli flink til a oversette?

Fra virkelighetens verden

I de foregaende kapitlene har vi tatt utgangspunkt i skreddersydde tekster som vi har laget selv. Slike tekster gjor det mulig a inkludere alle relevante konstruksjoner i lopet av et par avsnitt. Samtidig unngar vi a blande inn andre, uvedkommende vanskeligheter. Men slike konstruerte tekster blir litt unaturlige, og de gir ikke noe godt bilde av det virkelige livet som oversetter. For a gi deg et lite glott inn i virkelighetens verden tar vi i dette kapitlet utgangspunkt i en norsk tekst som vi ikke har forfattet selv, og som vi heller ikke har redigert. Forst presenterer vi teksten og oversettelsen (avsnitt 11.1-11.2), og sa kommenterer vi teksten med hensyn til de ulike grammatiske temaene vi har droftet tidligere i boken (avsnitt 11.3-11.13). For vi konkluderer (avsnitt 11.14), tar vi med et avsnitt om tekstens realia (11.13), der vi blant annet drofter skrivematen av navn og termer. Klikk pa lenken nedenfor for a laere mer! Tekstens realia