Bodil Ellefsen

Redesigned community postpartum care to prevent and treat postpartum depression in women – a one‐year follow‐up study

AIM To investigate the effect of a redesigned follow-up care programme on prevention and treatment of postpartum depression. BACKGROUND Postpartum depression may have negative consequences on child development, maternal health and the relationship between parents. Early identification and treatment might prevent longer-term depression. DESIGN A quasi-experimental post-test design with non-equivalent groups. METHOD The study population was postpartum women with a live-born child, residing in one of two municipalities in Norway. A total of 2247 women were enrolled: 1806 in the experimental municipality and 441 in the comparison municipality. Public health nurses (26) in the experimental municipality were trained to identify postpartum depression using the Edinburgh Postnatal Depression Scale and clinical assessment and to provide supportive counselling. MEASUREMENTS The Edinburgh Postnatal Depression Scale at six weeks, three, six and 12 months postpartum and the Parenting Stress Index at 12 months postpartum. RESULTS The redesigned postpartum care programme yielded a significant group difference in the Edinburgh Postnatal Depression Scale score at six weeks (p < 0.01), odds ratio (OR) 0.6, three months (p < 0.01), OR 0.4, six months (p < 0.01), OR 0.5 and 12 months postpartum (p < 0.01), OR 0.6. Women who had been depressed at least once during the first postpartum year reported significantly higher levels of parenting stress at 12 months. CONCLUSION The findings of this study suggest that redesigned postpartum care comprising training of health professionals, increased focus on mental health problems and support for the parents is a useful approach to managing postpartum depression in the community. RELEVANCE TO CLINICAL PRACTICE Public health nurses are well positioned to identify and treat depressed mothers and provide referrals when needed. A small investment in training nurses to identify and treat postpartum depression can be cost-effective in the longer term. These findings have implications for service delivery in public health.

Instrumentelle og formålsrasjonelle sykepleiere

Kritikken mot helsevesenet har blant annet dreid seg om de ansattes avstand og distanse til, manglende naerhet og kontakt med pasientene. Helsevesenets aktarer er blitt beskrevet som travle og opptatte, sykehuset som kaldt og fiendtlig, og samhandlingene som oveffladiske og langt fra pasientenes behov. Sykepleiere, som andre helsearbeidere, hevdes siledes I vaere instrumentelle, m i h i d d e l orienterte, og mer opptatt av i falge vitenskapelige kriterier for datainnsamling og analyse enn i bruke omsorg, nzrhet og empati i sykepleien ti1 pasienten ( I , 2,3, 4,5). I denne artikkelen vil jeg drafte hvor dekkende er pistanden om at sykepleiere er instrumentelle og distanserte i pasientarbeidet. Med instrumentell vises det her ti1 sykepleiere som i pasientarbeidet forholder seg formilsrasjonell og mil/middel orientert i sykepleiearbeidet. Det er sykepleiere som er mer opptatt av i identifisere og avklare Iaselige problemer og i lase disse s i effektivt som mulig i motsetning ti1 en ekspressiv, falelsesmessig orientering i forhold ti1 pasienten og det som skal gjares. Pistanden bygger farst og fremst p i ccakademiseringenn av sykepleien. Akademiseringen har kommet ti1 uttrykk b1.a. gjennom opprettelsen av sykepleieinstitutter ved tre av vire universiteter og ved at grunnutdanningen er blitt lagt p i hayskolenivi. Dette har fart til, sier kritikerne, en vektlegging av vitenskapelig kunnskap p i bekostning av annen og mer praksisnaer kunnskap. Et viktig poeng er at vitenskapen av de ‘akademiserte’ sykepleiere blir sett som den hayeste form for kunnskap (4). Det har fort ti1 ensidighet i praksis hvor vitenskapelig kunnskap og instrumentell, abstrakt rasjonalitet f i r forrang framfor erfaringsbasert kunnskap, nzrhet og omsorg i tilnrermingen ti1 pasienten. Denne kritikken bygger p i et idealtypisk bilde av sykepleierprofesjonen. Og det er

Book Reviews : Celia Davies: Gender and the Professional Predicament in Nursing. Buckingham and Philadelphia: Open University Press, 1995:

Another, minor problem with this book is that it contains a few errors. Bryant accuses, for example, Bourdieu for being less accessible than Giddens, since he does not take as great care as the latter in defining his concepts and presenting them in glossaries. According to Bryant, this has led to a situation where Giddens’s theories are being used more frequently than those of Bourdieu. It might be true that Bordieu is less accessible than Giddens, but I doubt that his theories are less used in practical research. There are also some disturbing misprints. When, for example, Bryant reproduces Bhaskar’s picture of the differences between Weber and Durkheim, he reverses the direction of the

Oversykepleier i et hjemmesykepleiedistrikt - leder uteninnsyn!

Et kjemepunktene i hjemmesykepleievirksomheten er at pasientarbeidet fore gar i pasientens hjem. Gjennom sykepleierens egenrapportering og gjennom sporadiske tilbakemeldinger fra pasienten og parerende far oversykepleier informasjon om det som skjer i pasientens hjem. Manglende innsyn og vanskelig malbare resultater begrenser ledelsesmulighetene. Det er grunn til a stille spersmal om en slik arbeidssituasjon overhodet kan ledes?