Line Wittek

The Portfolio as Artifact and Actor.

This article proposes a tentative framework to support empirical analysis of portfolios as pedagogical tools for formative and summative assessment in higher education. It aims to get a deeper understanding of the role of the portfolio in student learning both as a tool and as representations of this tool. To that end, we use three sets of theoretical ideas: Wartofskys conceptualization of perception through the creation of artifacts, actor-network theory, and Wertchs notions of internalization, appropriation and mastery. This article is meant to complement current portfolio research with an original approach that addresses explicitly epistemological questions and concepts like learning and knowledge and explores possible avenues for analyzing and understanding portfolios as artifacts and tools in learning activities.

On the Problems of Asking for a Definition of Quality in Education

In this article we discuss the problems of asking for a definition of quality in education from a philosophy of language perspective. We take the concept of quality as it appears in higher education discourse as our example. More specifically we discuss the possibility of obtaining a precise, unified definition of quality by addressing the problem of asking “what is” questions. We use definition theory and theory pertaining to linguistic vagueness, including Wittgenstein and the idea of family resemblance. We suggest that quality is an inherently vague concept, which runs us into boundary problems and forces us to operate in grey zones. This means that if your “what is” question is a question for the essence of quality, you make demands that the concept cannot fulfil. Recognition of this fact implies that our expectations concerning concept precision and unity should be modified. Our discussion illuminates why it is so difficult to find a definition of the concept of quality.

The Expansion of Academic Development: The Challenges of Organizational Coordination and Collaboration

Research universities have in recent years invested a lot of resources in developing their capacity to act and function as more strategic actors in research and teaching. This has resulted in an extensive expansion of activities that are labelled as academic development and a broadened scope of actors and initiatives in this area. The expansion of academic development has also caused considerable challenges as to how all this activity should be coordinated and led. This chapter identifies the drivers behind the expansion of academic development, illustrates how such expansion takes place in two universities and discusses the future implications for the work to improve the quality of teaching and learning.

Profesjonsutdanning - komplekse utdanningsløp mot kompleks yrkesutøvelse

Profesjonsutdanning skal forberede studenter til et yrkesliv med høye krav til kunnskap og ferdigheter. Selvsagt er det store forskjeller mellom ulike profesjonsutdanninger, men noen utfordringer har de til felles. For eksempel er det nødvendig at studentene utvikler sine personlige kunnskaper og ferdigheter som profesjonsutøvere, prosesser som med nødvendighet må være tett koblet til profesjonens handleog tenkemåter, slik de har etablert seg over tid. En annen utfordring som står sentralt i profesjonsutdanninger, er behovet for å bygge bro mellom praksisbaserte og teoribaserte dimensjoner i de fagfelt man opererer i. De tre første artiklene i denne utgaven av UNIPED pakker ut noe av denne kompleksiteten. Hatlevik, som har skrevet den første artikkelen, fokuserer særlig på profesjonsutdanninger når hun definerer prosesskvalitet som kvaliteten på læringsprosessen. Hun hevder at dette er det aspektet ved utdanningskvalitet som har størst betydning for studentenes læring. Imidlertid er det mangel på etablerte indikatorer for prosesskvalitet. I artikkelen identifiseres kjennetegn ved prosesskvalitet i høyere utdanning med et særlig fokus på profesjonsutdanninger. Dokumentering av prosesskvalitet med tanke på kontroll foreslås delt inn i to trinn. Trinn én innebærer en grovmasket kartlegging på programnivå. Denne kan gi informasjon til ledelsen sentralt om behov for et eventuelt trinn to med grundigere undersøkelser. Det konkluderes med at det er behov for en myndiggjøring av systemet for å sikre kvalitetsutvikling. Det er de som er i kontakt med studentene gjennom sin undervisning og veiledning, som må gjøre endringer dersom en skal heve prosesskvaliteten.